Den norske gudmoren til spesialkaffen

I begynnelsen var det en norsk kvinne. Ja, du leste riktig – slik var det. For å snakke om spesialkaffe må vi tilbake til opprinnelsen, og den begynner i Nord-Norge. Ett navn er nøkkelen i denne historien: Erna Knutsen.

Erna Knutsen, som ble født i Bodø (1921) og utvandret med familien sin til USA (1926), var den som skapte og gjorde begrepet «specialty coffee» – spesialkaffe – kjent. Historien om Erna er usedvanlig og inspirerende.

Etter Ernas første barneår i Nord-Norge ble familien Knutsen, på grunn av den økonomiske nedgangstiden som fulgte etter første verdenskrig, tvunget til å forlate landet og ta båten – uten returbillett – til New York.

Resten av Ernas barndom bodde familien i nabolagene i Queens og Brooklyn, sammen med mange andre innvandrere. Selv om familien levde enkelt, pleide hun å si at duftene i nabolaget var «himmelske». Hun husket alltid de deilige luktene fra naboenes kjøkken når de lagde italiensk mat, og duften av nykvernet kaffe som moren hennes brygget til familien hver morgen.

Noen år senere innså Erna at det ikke var lett å utvikle seg som ung kvinne på den tiden. Da hun så hvor begrensede mulighetene hennes var, giftet hun seg med daværende kjæresten sin da hun bare var 18 år, fordi det, som hun selv sa, var den eneste måten en jente kunne komme seg ut av huset på. En tid senere ble hun skilt, og senere i livet giftet hun seg ytterligere to ganger.

Som ung, selvstendig kvinne begynte Erna å jobbe som sekretær. Hun skulle få en 30 år lang karriere i den rollen i ulike selskaper (i banker, advokatfirmaer og til og med på Wall Street). Etter å ha flyttet til San Francisco på 1950-tallet fikk hun jobb som sekretær for Bert Fulmer i B.C. Ireland Coffee Company INC. (1968), en importør av «Spices, Seeds, Tapiocas, Peanuts, Herbs, Rice and All Oriental Merchandise». Gjennom jobben hos en importør av grønne bønner fikk hun et første innblikk i kaffebransjen, og hun fikk en grundig forståelse av hvordan kaffemarkedet er bygget opp og hvordan kaffehandelen fungerer. Senere, i 1973, klarte hun å bryte kjønnsbarrieren og fikk plass ved smaksbordet – som den første kvinnelige kaffesmakeren i USA.

Som sekretær i B.C. Ireland hadde hun blant annet ansvaret for posisjonsboken, der hun holdt oversikt over «transitten» (innkjøp og salg) av kaffepartier som kom og gikk (i praksis gikk rollen hennes langt utover det en sekretær vanligvis gjorde). På den tiden var det vanlig å blande mange ulike opprinnelser og kvaliteter for å komme opp i de store volumene de store brenneriene trengte. Kaffe ble sett på som «bare enda en råvare», så importørene tjente pengene sine på å selge store volumer, på bekostning av kvaliteten. Den gjennomsnittlige kaffekvaliteten var på dette tidspunktet så lav at det til og med var umulig å skille pulverkaffe fra filterkaffe. Men noen små brennerier merket at enkelte kaffedrikkere var lei og misfornøyde med det tradisjonelle produktet. De var interessert i å smake kaffe av en annen kvalitet, og de var villige til å betale mer for den. Problemet var at disse brenneriene ikke kunne fylle hele containere med slike grønne bønner.

Erna fanget opp denne trenden og så en mulighet i «småhandelen». Hun la merke til at enkelte kaffepartier kunne «reddes» fra å bli blandet inn til eksklusiv bruk for de store brenneriene, og at de – takket være kvaliteten – kunne selges i mindre mengder, men til en høyere pris, til en voksende gruppe lokale, ikke-industrielle småbrennerier langs vestkysten.

For å forklare på en enkel måte hva slags produkt hun kjøpte inn og solgte, brukte Erna begrepet «specialty coffee» for aller første gang i et intervju med Tea & Coffee Trade Journal i 1974. Hun beskrev spesialkaffe som «bønner med den beste smaken, produsert i spesielle mikroklimaer». Selv om dette var en første og svært generell definisjon, skulle den danne grunnlaget ikke bare for å gi navn til dette voksende segmentet av kaffebransjen, men også for alle kriteriene som senere ble utviklet for å definere spesialkaffe.

Erna bygde seg et rykte som en dyktig kaffesmaker (cupper) i B.C. Ireland og som en pålitelig megler av grønn kaffe blant småbrenneriene. Det gjorde at hun kunne klatre i gradene, fra startstillingen som sekretær til visepresident og senere president i importselskapet. I 1985, året selskapet fylte 100 år, innfridde Erna løftet hun hadde gitt i 1975: at hun skulle kjøpe B.C. Ireland (og sparke mennene). Samme år ble B.C. Ireland Coffee Company avviklet og fikk nytt navn. Knutsen Coffees LTD. var født.

Erna viet resten av karrieren sin til Knutsen Coffees. Hun reiste til mange land og bygde sterke samarbeid med kaffeprodusenter og eksportører. Hun jobbet aktivt i selskapet helt til sine siste år, og var hele tiden opptatt av å bygge et internasjonalt fellesskap av mennesker som brant for kaffe av høy kvalitet. Hun var et av de stiftende medlemmene av SCAA (Specialty Coffee Association of America). Med selskapet sitt ble hun en av de mest anerkjente kaffeimportørene i USA, og med sin utholdenhet viste hun at tvilerne tok feil. Hun gikk bort 16. juni 2018, 96 år gammel.

Erna var trolig den første som oppdaget en ny nisje som var i ferd med å vokse frem: kaffedrikkere som ønsket et mer interessant og annerledes produkt, med tydeligere smaker og aromaer – en «mindre brent» kaffe – og små brennerier som var villige til å kjøpe grønn kaffe i mindre skala, brenne den på håndverksvis og gi kundene sine et mer eksklusivt produkt av høyere kvalitet. Erna ga denne nisjen et navn: spesialkaffe.

Dernest så Erna også en av årsakene til at enkelte kaffepartier holdt høyere kvalitet: mikroklimaet de produseres i. Begrepet mikroklima viser til en lang rekke geografiske og meteorologiske forhold på dyrkingsstedet som gjør en kaffe unik: hvor mange timer sollys plantene får hver dag, om de har beskyttende skygge, temperaturene og variasjonen mellom dem, tilgang til vannkilder, vindens påvirkning, høyde over havet osv. Bevisstheten om disse (og andre) kvalitetsfaktorene er grunnen til at vi i dag finner slik informasjon på etiketten når vi kjøper spesialkaffe.

Vi kan bruke Ernas definisjon som et utgangspunkt for å se nærmere på andre faktorer som i dag er allment anerkjent som avgjørende for den høyere kvaliteten på spesialkaffe: prosessering etter høsting, respekt for den spesifikke opprinnelsen og terroiret, sporbarhet, åpenhet og bærekraft. Men hvert av disse temaene er en verden for seg, og dem skal vi få tid til å utforske i andre innlegg.